Tre nye bøker

I går landet tre svenske bøker i postkassa mi. Selv om det er mer enn ti år siden jeg flyttet fra Stockholm så følger jeg fortsatt med på hva som rører seg av svensk populærkultur. Kanskje mer enn i den norske. Gjennom blant annet blogger jeg følger får jeg mange tips om interessante romaner, blant annet bokbloggen Bokhora. Det er ikke alt som blir oversatt og utgitt i Norge, men heldigvis finnes internett og der kan man kjøpe svenske bøker via norske bokhandler. Jeg kjøper alt svensk hos Adlibris, og tips tips pocketbøker i Sverige er virkelig ikke dyre. 


Pakken som kom i går er en deilig samling: Martina Haags Det är något som inte stämmer og Ebba Witt Brattströms Århundradets kärlekskrig er begge to offentlige personers berettelser om ekteskapshavari. Jeg har fått en greie for virkelighetslitteratur i det siste og har en ganske lang liste med titler jeg har tenkt å sluke (derav Geir Gulliksens Historier fra et ekteskap som jeg nevnte her om dagen). 

Den tredje boken er ingen andre enn min fine venninne Mias egne samling tekster Vår gemensamma resa som hun har gitt ut på sitt eget forlag Dockhaveri

Godt jeg fortsatt har en dag eller to fri og sol på balkongen så jeg bare kan lese og lese! 

Yoga-Kari 2.0

Det har gått et halvt år siden jeg dro til Nepal for å gå en 200-timers yogalærer utdannelse ved Nepal Yoga Academy. Opplevelsene og erfaringene jeg fikk der var ganske sterke, som det ofte blir når man hengir seg intenst til noe i en periode. Etter at jeg kom hjem har det vært så som så med den fysiske yogapraksisen, men desto jevnligere har jeg praktisert den sjelelige delen av yoga med meditasjon og pusteøvelser. Jeg vil påstå at man ikke blir yogalærer ved å ta et yogalærerkurs, men man blir utstyrt med grunnlaget man trenger for å bli det. Yogalærer blir man gjennom å faktisk undervise yoga.

I juli skal jeg jobbe min andre sesong hos vannsportssenteret Schibevaag Adventure i Lofoten, og der skal vi tilby yoga på SUP (standup paddleboard). Det betyr at jeg for alvor skal begynne å undervise yoga! Jeg gleder meg til å innta rollen, men jeg må jobbe en del med program fremover, og ikke minst få testet det ut på brett. Det er jo ikke helt det samme å balansere på et brett som flyter på vann som å stå på fast grunn, så her må program og øvelser tilpasses.

Bøker og skrivebok med yogaøvelser
Lesing, tenking, skriving og strukturering. Vil jo lage et program med flyt når vi faktisk skal flyte 😉

Fint at jeg kan sitte ute i varm sol mens jeg jobber med dette. Kommer litt i sommerstemning og lengter etter lange solfylte dager på og i vannet på Flakstad og Sakrisøy. Og jada, jeg vet at sola ikke skinner og varmer hele tida her i Nord-Norge, haha. Men det er lov å fantasere.

60 damer du skulle ha møtt

I dag var jeg på biblioteket for å låne Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen. Til alt hell fant jeg den ikke, men i stedet falt øynene mine på 60 damer du skulle ha møtt – Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt, skrevet av Marta Breen og illustrert av Jenny Jordahl.

Boka 60 damer du skulle ha møtt og utsikten min
Boka 60 damer du skulle ha møtt og utsikten min

Nå har jeg det alt annet enn travelt for tida, men jeg er så takknemlig for at de har laget denne oppsummeringen slik at jeg (og andre som er interessert i kvinnene i historien) kan bruke det som en inngang til å fordype meg i den jeg vil lære og vite mer om.

Det første jeg skal gjøre er å lese Amtmannens døtre av Camilla Collett. Jeg leste den aldri ferdig da vi hadde den på pensum i årsstudiet i nordisk.

Amtmannens døtre i bokhylla mi
Hun ligger klar, Camilla
Hvor langt jeg kom sist jeg leste Amtmannens døtre - under halvveis
Så langt kom jeg sist…

Meditasjon i midnattssol

I går fikk jeg muligheten til å delta på noe unikt – å prøve ut et nytt reiselivsprodukt med kveldsyoga og midnattsmeditasjon på fjellheisen her i Tromsø. Sylvia holdt en superfin session med yoga asanas i hennes lokaler i 8 yoga shala før vi ble transportert til fjellheisen der vi ble ledet gjennom en nydelig meditasjon i skinnet fra midnattssolen. 


Konseptet er så vakkert, og har et fint potensial. Jeg håper de får til å utvikle dette til et salgbart produkt for både tilreisende og fastboende som vil ha en annerledes opplevelse av Nord-Norge og Tromsø. Vi var kanonheldige med været, sola skinte fra skyfri himmel og temperaturen var høyere enn vanlig denne natten, og man vet jo at det ikke alltid er sånn. Men alt vil alltid være en del av oppnevelsen. Det går å løse. 

Jeg står på hodet på fjellheisen i midnattssol. Tromsøya i bakgrunnen.
Jeg tar alltid et bilde hodestående når jeg er på en topp.

Namaste

For godt og vel et år siden begynte jeg å praktisere yoga «på ordentlig» for egen maskin hjemme i stua mi. Jeg sto opp klokka seks og praktiserte i alt fra ti til seksti minutter. Mitt mål var at jeg skulle gjøre yoga hver dag, men jeg hadde ingen krav om mengde og lengde. Noen dager gjorde jeg tre solhilsener, mens andre dager holdt jeg på så langt jeg husket uti den serien jeg hadde lært meg på kurs hos Sylvia på 8 yoga shala i Vadsø. Men jeg innførte én rutine som viste seg å bli ekstremt viktig for meg. Mellom hvilen i savasana og avsluttende namaste-hilsen brukte jeg et minutt til å tenke på hva jeg var takknemlig for. Eller kanskje viktigere, hvem.

Armbånd med påskrift
Namaste er sanskrit og betyr «jeg bøyer meg for deg». Armbåndet er kjøpt på Bryggejentene i Ersfjord.

Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, men jeg innså vel at jeg kunne ha godt av å bli litt mer takknemlig. For jeg var faktisk ikke så veldig flink å tenke i takknemlige fraser. I starten tok jeg for meg ansiktene til hver og en som betød noe for meg. Mamma, pappa, søster, nevøer. Nære slektninger, nære venner, studiekamerater som lyste opp hverdagen. Andre personer som har vært viktige for meg på et eller annet tidspunkt i livet mitt. Folk jeg ikke var så nær, men som likevel hadde lært meg en ting eller to. Jeg så for meg ansiktene deres, én etter én, og takket dem. Det føltes litt påtvunget i starten, men det var viktig at den lille hilsenen skulle komme fra hjertet.

Dette gjorde jeg hver dag, og for hver dag kom det mer og mer av seg selv. Personene og ansiktene dukket bare opp bakom mine lukkede øyne, og varmen i hjertet økte når jeg tenkte på dem. Jeg lærte meg faktisk å bli mer takknemlig inni hjertet mitt.

I dag praktiserer jeg mer sporadisk, men den evnen til takknemlighet er fortsatt sterkere nå enn det den var før jeg bestemte meg for å bli mer takknemlig. Jeg tror ikke folk merker noen forskjell på meg, men denne lille forandringen var heller ikke for noen andre enn meg selv. Men når jeg nå er mer i stand til å fokusere på det gode som er i de jeg har rundt meg, så føler jeg meg også rausere. Og det kan jo komme en relasjon og et fellesskap til gode. For jeg vet godt hvor rause mange har vært med meg. Og det er jeg evig takknemlig for.