Namaste

For godt og vel et år siden begynte jeg å praktisere yoga «på ordentlig» for egen maskin hjemme i stua mi. Jeg sto opp klokka seks og praktiserte i alt fra ti til seksti minutter. Mitt mål var at jeg skulle gjøre yoga hver dag, men jeg hadde ingen krav om mengde og lengde. Noen dager gjorde jeg tre solhilsener, mens andre dager holdt jeg på så langt jeg husket uti den serien jeg hadde lært meg på kurs hos Sylvia på 8 yoga shala i Vadsø. Men jeg innførte én rutine som viste seg å bli ekstremt viktig for meg. Mellom hvilen i savasana og avsluttende namaste-hilsen brukte jeg et minutt til å tenke på hva jeg var takknemlig for. Eller kanskje viktigere, hvem.

Armbånd med påskrift
Namaste er sanskrit og betyr «jeg bøyer meg for deg». Armbåndet er kjøpt på Bryggejentene i Ersfjord.

Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, men jeg innså vel at jeg kunne ha godt av å bli litt mer takknemlig. For jeg var faktisk ikke så veldig flink å tenke i takknemlige fraser. I starten tok jeg for meg ansiktene til hver og en som betød noe for meg. Mamma, pappa, søster, nevøer. Nære slektninger, nære venner, studiekamerater som lyste opp hverdagen. Andre personer som har vært viktige for meg på et eller annet tidspunkt i livet mitt. Folk jeg ikke var så nær, men som likevel hadde lært meg en ting eller to. Jeg så for meg ansiktene deres, én etter én, og takket dem. Det føltes litt påtvunget i starten, men det var viktig at den lille hilsenen skulle komme fra hjertet.

Dette gjorde jeg hver dag, og for hver dag kom det mer og mer av seg selv. Personene og ansiktene dukket bare opp bakom mine lukkede øyne, og varmen i hjertet økte når jeg tenkte på dem. Jeg lærte meg faktisk å bli mer takknemlig inni hjertet mitt.

I dag praktiserer jeg mer sporadisk, men den evnen til takknemlighet er fortsatt sterkere nå enn det den var før jeg bestemte meg for å bli mer takknemlig. Jeg tror ikke folk merker noen forskjell på meg, men denne lille forandringen var heller ikke for noen andre enn meg selv. Men når jeg nå er mer i stand til å fokusere på det gode som er i de jeg har rundt meg, så føler jeg meg også rausere. Og det kan jo komme en relasjon og et fellesskap til gode. For jeg vet godt hvor rause mange har vært med meg. Og det er jeg evig takknemlig for.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s